Undervisning og studieplaner
Fakultetet har to fast årlige frister for innmelding av endringer i studieplaner for studieprogram og emne (emnebeskrivelser). Studiestyret ved fakultetet behandler og gjør vedtak om endring av studieplanene.
1. oktober: frist for innmelding av store endringer, samt mindre endring for påfølgende semester
1. mars: frist for innmelding av mindre endring for påfølgende semester
- Liten eller stor studieplanendring? Les mer om skillet
- Bruk også wiki-siden om Reglement og retningslinjer
Presentasjoner fra informasjonsmøtet om matematikkemner i første semester
Presentasjoner fra informasjonsmøte onsdag 5. februar 2020. Møtet hadde som hensikt å gi fagmiljøene best mulig innsikt i de 3 matematikkemnene MAT101, MAT111 og MAT105 slik at de kan ta best mulig beslutning om krav og anbefalinger.
- Presentasjon av MAT101 og MAT105 av Professor Jarle Berntsen
- Presentasjon av MAT111 ved Professor Bjørn Dundas
- Hvordan har resultatene i begynneremne vært ved visedekan Harald Walderhaug
Maler for studieplaner
Under finner du maler for Studieprogram og emner ved fakultetet. Ny retningsgivende mal for studieplaner ble behandlet i Utdanningsutvalget 16. september 2013. Nye standardsetninger og anbefalte formuleringer for program på MN-fakultetet er innarbeidet i malen. Gjeldende maler for studieprogram ble vedtatt på møtet i studiestyret 28. mai 2014.
BACHELORPROGRAM
MASTERPROGRAM
EMNE
WEBMAL
Informasjon om hvordan vedlikeholde og oppdatere studieprogram- og emneinformasjon på UiB.no. Det er i hovedsak fakultetet som oppdaterer informasjonen på nettsidene.
- Visning av bachelor, integrert master, profesjon, årsstudium og master
- Visning studieretning gjelder både studieretning BA og MA nivå
- Visning emne
Forskerutdanningskurs har et eget kodesett "FUK_". Oversikt over kodeverket finner du på Mitt UiB [Infotyper på forskerutdanningskursFS- brukerdokumentasjon. Foreløpig har vi ikke laget en mal for MN-fakultetet.
Vitnemålstekster
Undervisningsspråk
I studieforskriften for UiBheter det:
§ 5.7 Undervisningsspråk
Det skal for hvert emne, på alle nivåer, fastsettes om undervisningen skal foregå på norsk eller engelsk. Denne bestemmelsen kan fravikes dersom alle studentene som deltar på emnet er registrert med norsk eller engelsk som morsmål eller førstespråk eller dersom det av faglige grunner er mest tilrådelig å bruke undervisere som ikke behersker norsk. Formuleringen i studiereglementet åpner for endring av undervisningsspråk avhengig av både studenter og underviser. Fakultetet oppfordrer til at foreleser avklares innen 1.juni /1. desember, slik at emneinformasjon på web og evt endring i undervisningsspråk blir oppdatert i god tid før studentweb åpner.
På MN-fakultetet kan følgende formuleringer for undervisningsspråk brukes:
- Norsk [Norwegian]
- Engelsk [English]
- Norsk. Emnet undervisast på engelsk dersom engelskspråklege studentar meldar seg til emnet. [English]*
- Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet. [English]*
I punkt 3 og 4 skal det i den engelske versjonen av emnebeskrivelsen kun stå English, ev "English. Norwegian if only Norwegian speaking students participate".
Læringsutbytte
Kvalifikasjonsrammeverket setter fokus på skiftet fra undervisning til læring. Fokus er endret fra hva studentene skal undervises i til hvilket læringsutbytte studentene skal sitte igjen med etter fullførte studier.
Eksempler på gode beskrivelser og nyttig dokumentasjon.
Vurderingsformer
Beregning av karakter for emnet med flere vurderingsdeler
- Avrundingsregler for emner med flere tellende vurderingsformer er gitt i Studieforskriften §7.8
- En tommelfingerregel er at Delvurderinger bør telle mer enn 25%. Når tyngste del settes til karakter C, vil ingen vekting under 25% gi uttelling for den andre delen av vurderingen
Harald Walderhaug har gjort utregninger som viser problemet Beregning av karakter for emner med flere vurderingsformer
Arbeidsbelastning
- Beregning av studentenes arbeidsbelastning eller hvor mange studiepoeng tilsvarer hvor mange timers arbeid? - Utdrag fra et foredrag av seniorrådgiver Etelka Tamminen Dahl (SA) på informasjonsmøter om læringsutbytte januar 2010.
- Beregning av arbeidsomfang - Beregningsnøkkel som brukes ved Kjemisk institutt med overføringsverdi til andre fag og emner.
Tverrfaglighet
MN-fakultetets studietilbud omfatter disiplinutdanninger, tverrfaglige program og profesjonsutdanninger, med hovedvekt på studieprogram som følger fagdisiplinene. Det er et særtrekk ved studieprogrammene at det er stort gjenbruk av emner også mellom disiplinutdanningene. Det er videre et viktig kvalitetselement i fakultetets studietilbud at fagmiljøene har ansvar for undervising i emner som ligger til fagområdet, selv i de tilfeller hvor emnene ikke inngår i instituttets egen disiplinutdanning.
Alle utdanningsprogram på MN-fakultetet oppfordrer studentene til å skaffe seg en bred faglig profil, men de tverrfaglige programmene går ofte lenger i å kreve og tilby tverrfaglig innsikt og utvikling. God tverrfaglighet er ofte med på å drive vitenskapen fremover, og er en sentral faktor i et livskraftig universitetsmiljø. Samtidig er det viktig å huske på at god tverrfaglighet bygger på god faglighet, og at gode tverrfaglige miljø må bygge på sterke fagmiljø med kvalitet i fokus både i forskning og utdanning. De tverrfaglige programmene gir en spesiell kompetanse som et moderne arbeidsmarked etterspør, og utdanner attraktive kandidater.
Les mer i rapporten Tverrfaglige utfordringer fra mai 2010
I rapporten står det følgende om endringer i Studieplaner:
Ved fristen 1. oktober
Ved forslag om nye obligatoriske brukeremner på et studieprogram må det følge med en godkjenning fra ledelsen på eierinstituttet. Dersom godkjenningen mangler vil fakultetsadministrasjonen sende saken til programstyret som fremmet forslaget og behandlingen i Studiestyret utsettes. Hensikten med endringen er å unngå at Studiestyret godkjenner studieplanendringer uten at instituttledelsen ved berørte institutt har godkjent forslaget.
Ved fristen 1. mars
Programstyrene skal legge frem både ønsker om nye brukeremner og også tentative planer for omlegging av egne studieprogram. 1. mars har tidligere vært omtalt som fristen for små studieplanendringer. Det vil fremdeles være fristen for små studieplanendringer for påfølgende høstsemester, men i tillegg bli fristen for å kommunisere planer om kommende omlegginger. Saken behandles som en orienteringssak i Studiestyret. Studiestyret kan da komme med anbefalinger om oppretting av emner/utvidelse av kapasitet på emnene overfor instituttene.